Denne saken ble først publisert på iMarkedet Xpress.

Hammerfest (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Det skal investeres for flere titalls milliarder kroner. Veivalget mellom gassrør og LNG avgjør også utviklingen i Barentshavet for flere tiår framover.

Utfallet av den intense dragkampen mellom rørtilhengere og dem som ønsker mer LNG-industri i Hammerfest vil trolig være klart før sommeren. Tidlig i juni møtes eierne av Snøhvit for å avgjøre om de skal gå videre med de såkalte Tog 2-planene. De går ut på å doble kapasiteten ved Melkøya der Snøhvitgassen prosesseres og kjøles ned til flytende naturgass (LNG).

– Med dagens løsning vil vi produsere på Snøhvit helt ut til 2040-2050. Vi ønsker å produsere Snøhvit raskere. Både fordi det gir bedre lønnsomhet og fordi at vi da kan frigjøre kapasitet til andre funn i Barentshavet, sier Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge, Øystein Michelsen, til NTB.

Alternativet er å gjøre som utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) foreslo på LOs nordområdekonferanse i Bodø i fjor høst – å forlenge dagens gassrørsystem fra Norskehavet og opp til Barentshavet. Tanken om et «Støre-rør» til Barentshavet ble først godt mottatt i nord. Men så meldte ettertanken seg.

– Hvis du bare skal et rør ned til Europa er det begrenset til ett marked. Med LNG står du friere til å levere der prisene er best. Vi mener også at et rør betyr en kraftig utsettelse på å ta gassen i bruk. Et gassrør til Barentshavet vil bety mange års forsinkelse. Vi mener også at et LNG-anlegg vil gi langt mer lokale ringvirkninger enn et rør, sier Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) sier seg «forbauset» over diskusjonen som har oppstått. Overfor NTB understreker han at ressursene i havet er det viktigste.

– Jeg er overrasket over diskusjonen fordi uansett hvilket alternativ som velges vil det bety store investeringer på land, sier Borten Moe.

Han synes ikke debatten har tatt høyde for at økt kapasitet uansett innebærer et «enormt» potensial for ny aktivitet. I dag er kapasiteten for transport av gass ut av Barentshavet fylt på Melkøya.

– Da er egentlig insitamentet for å lete etter gass i Barentshavet forholdsvis lite fordi du uansett vil ha utfordringer knyttet til å få gassen fram til markedet. All erfaring fra norsk sokkel for øvrig der man har hatt eksportløsninger viser at det at kapasiteten finnes utløser en aktivitet, sier Borten Moe.

Statoils konserndirektør tar det motsatte utgangspunktet.

– Historien på norsk sokkel viser at det alltid har vært ressursene som har kommet først, og at infrastrukturen har blitt etablert etter dette. Jeg tror i dette tilfellet at det vil bli krevende å etablere en infrastruktur som er til for noe som kanskje kan komme, sier Øystein Michelsen.

Under Barentshavkonferansen i Hammerfest i forrige uke minnet Ola Borten Moe om at det er langt mer enn Snøhvit-eiernes interesser som blir avgjørende.

– Vi skal velge løsninger på norsk sokkel ut fra hva vi tror skaper mest verdier for fellesskapet. Dette er med andre ord en beslutning som er større enn Snøhvit-lisensen, og som departementet kommer til å følg godt med på, sa Borten Moe i Hammerfest.

Styrelederen for den nordnorske leverandørsammenslutningen PetroArctic, Arvid Jensen, mener Ola Borten Moe langt på vei pekte på en rørløsning.

– Det kan bli en spesiell situasjon hvis lisensen vil ha LNG og ministeren går for et rør. Dette er et svært viktig strategisk valg der alternativene sannsynligvis kommer like godt ut økonomisk. Da må vi velge om Norge ensidig skal gjøre seg avhengig av et europeisk rørmarked med fallende priser, eller om vi skal ha fleksibiliteten som LNG gir. I en akselererende omskiftelig verden, kan ikke jeg se noen annet svar enn at vi må satse på LNG, sier Jensen til NTB. (©NTB)