Denne saken ble først publisert på iMarkedet Xpress.

Bergen/Oslo (NTB-Kjell Sletta): Mange taper penger fordi de ikke bruker nok tid til å sjekke den ferdigutfylte selvangivelsen, påpeker økonomieksperter. Mandag er siste frist for å levere årets selvangivelse.

Det er særlig de unge som ikke bryr seg med å kontrollere selvangivelsen særlig grundig. En undersøkelse foretatt for Skattebetalerforeningen viser at 21 prosent av de unge mellom 15 og 24 år dropper å sjekke om tallene i selvangivelsen stemmer.

Det samme viser en undersøkelse gjort for SpareBank1. 90 prosent av dem under 25 år bruker mindre enn en halv time på å sjekke selvangivelsen.

Begge undersøkelsene viser at interessen for å kontrollere egen inntekt og fradrag øker med stigende alder. I aldersgruppen fra 60 år er det bare 4 prosent som lar være å sjekke selvangivelsen, viser tallene fra Skattebetalerforeningen.

Blant unge mellom 18 og 24 år er det ingen som bruker så mye som en time på å sjekke selvangivelsen, mens 22 prosent av dem over 55 år sitter og studerer tallene i over en time, ifølge undersøkelsen fra SpareBank1.

Både Skattebetalerforeningen og forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank1 retter en spesiell oppfordring til ungdom om å bli flinkere til å sjekke selvangivelsen før fristen for å levere går ut.

– Du gjør ikke jobben din hvis du ikke kontrollerer din egen selvangivelse. Du kan gå glipp av verdifulle fradrag eller risikere straffeskatt om selvangivelsen er mangelfull, påpeker Gundersen.

Han viser til at det å bruke litt tid på å få med seg alle fradragene og bli lignet i riktig skatteklasse fort kan bli svært lønnsomt.

– I tillegg er dette er en gyllen anledning til å gå gjennom og få oversikt over egen økonomi, sier han.

Skattebetalerforeningen minner om at den ferdige selvangivelsen slett ikke alltid er ferdig eller riktig. Norske skattebetalere snyter seg selv hvert år ved å stole på at selvangivelsen er ferdig utfylt, og ikke få med fradrag de faktisk har krav på, skriver foreningen i en pressemelding.

Tall fra Skatteetaten viser at det er postene lønn, gjeld og gjeldsrenter som tradisjonelt blir endret i flest selvangivelser. Men det er reisefradrag, nye opplysninger om bil, fradrag for kost og losji og særfradraget for store sykdomsutgifter som oftest føyes til av skattebetalerne.

– Det vanligste fradraget som ikke er ferdig utfylt er kanskje reisefradraget, typisk er i så måte den daglige reisen til og fra arbeidet. I tillegg kommer pendlerfradrag og reisefradrag i andre sammenhenger, sier Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.

De aller fleste regner med å få tilbake penger på skatten når oppgjøret kommer utover sommeren og høsten.

I årets spørreundersøkelse som Respons har utført for SpareBank1 sier 64 prosent at de tror de får penger tilbake mens 19 prosent er forberedt på restskatt.

38 prosent oppgir at de vil bruke eventuelle skattepenger til sparing. 27 prosent oppgir ferier/reiser, mens 21 prosent vil nedbetale gjeld. Yngre er mer innstilt på sparing og nedbetaling av gjeld enn eldre.

– Jeg synes det er veldig positivt at unge vil spare eller nedbetale ekstra på lån. Høye boligpriser gjør at mange unge har stor gjeld i forhold til inntekt. Det er fornuftig å nedbetale ekstra på lån, og særlig på dyre smålån og kreditter med høy rente. For de med store lån, er det smart å få gjelda ned til et lavere og mer behagelig nivå. Det gjør dem i bedre stand til å tåle renteoppgangen når den kommer, sier Magne Gundersen. (©NTB)

 Følg Stocklink nyheter med vår RSS feed.