Dublin (NTB-AFP-Reuters): Irske velgere sier torsdag trolig motvillig ja til eurosonens nye regler for tøffere budsjettkontroll.

Men mange irer har lyst til å stemme nei til den såkalte finanspakten i folkeavstemningen torsdag. Motstanden mot tøffe sparetiltak er stor. Men regjeringen ser ut til å ha lykkes med advarslene om konsekvenser av et nei.

– Folk er vettskremt, man må jo stemme ja, sier Sheila McLaughlin i Dublin til Reuters.

– Hjertet mitt forteller meg at jeg må stemme nei, men hodet sier ja, legger hun til.

To ganger tidligere har irene skapt dramatikk ved å si nei til EU-traktater i folkeavstemninger. Men et flertall ser denne gangen ut til å ha falt ned på at det ikke er verdt risikoen.

For regjeringen viser til at Irland kan bli avskåret fra ny krisehjelp fra EU dersom de sier nei til finanspakten som Tyskland presset gjennom i vinter.

Pakten er ment å stramme inn kontrollen over eurolandenes budsjetter, og tar til orde for sanksjoner mot land som ikke overholder reglene. Hensikten er å gjenopprette tilliten til den kriserammede eurosonen.

Et eventuelt irsk nei vil ikke strande pakten, som er undertegnet av 25 av EUs 27 ledere og ratifisert av fire land. Men sier Irland nei vil det kunne øke sjansen for at andre også gjør det.

Ja-siden leder klart, selv om mange velgere ikke kjenner detaljene i de nye reglene. Men ifølge målingene de siste dagene er det fortsatt svært mange som ikke har bestemt seg.

I en TV-sendt appell søndag kveld sa statsminister Enda Kenny at “et klart ja vil skape stabiliteten og tryggheten» landet trenger på veien til å bli økonomisk friskmeldt.

Irland var i 2010 tvunget til å be om en krisepakke på 85 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) etter at en gigantisk boligboble brast i 2007. Bankvesenet ble kastet ut i dyp krise, og landet havnet i den dypeste økonomiske tilbakegangen i en industrinasjon noensinne.

Økonomiprofessor Brian Lucey tror Irland garantert vil måtte trenge ytterligere hjelp i løpet av ikke for lang tid. Han tror også det vil bli et ja i torsdagens folkeavstemning:

– Jeg tror det blir et knapt ja-flertall. Folk er tilstrekkelig skremt av budskapet om behov for mer penger.

– Og jeg synes ikke nei-siden har gitt noen god forklaring på hvordan vi skal få tilgang til penger, sier Lucey til AFP.

Opposisjonspartiet Sinn Féin sier folk må stemme nei torsdag, og mener regjeringen kommer med tomme trusler. Partiet mener Irland ved å godt traktaten “vil skrive innstramming inn i grunnloven».

– Folk må spørre seg selv om sparetiltakene i de siste budsjettene har ført til jobber og vekst, sier Sinn Fein-leder Gerry Adams. (©NTB)